Sannheten om livet mitt !



Menge tror dem kjenner meg, men det er mye dem ikke vet.. Jeg har en lang historie om livet mitt som aldri har vært helt på topp. Jeg har alldri hatt et lett liv, men har mange opp og ned turer..

 

Det begynte da mamma og pappa flyttet fra hverandre for ca 7 eller 8 år siden. Hverken jeg eller boren min tok det lett! Vi måtte bo litt til mamma og litt til pappa og vi ble ganske lei ta å bytte hele tiden siden vi måtte være lik til begge.. Jeg gikk på Vestida skole da og je ble mobbet hverdag på både bussen og på skolen. det ble ikke så lett siden je ble veldig såret og de sa mange stygge ting til meg som gjorde meg lei meg og at jeg ikke ville på skolen så det endte med at mamma måtte kjøre meg til skolen nesten vær dag fordi jeg ikke ville ta bussen pga mobbinga..  I 6 klasse så byttet jeg skole til Hov fordi det ble lettere for meg siden vi flyttet til Hov + vi tenkte at mobbinga skulle bli bedre da for da fikk jeg begynne på nytt og få nye venner! Jeg likte meg aldri på Fryal (barneskolen) fordi jeg ble mobbet der å.. Jeg pratet med lærerene og rektor og det ble aldri bedre.. I 6 så fikk jeg bare mer å mer fravær pga jeg ikke ville på skolen pga mobbingen, jeg skylte alltid på at jeg var syk og måtte være hjemme så jeg ikke smittet de andre og dum som mamma var så gikk hun for det meste på det.. Det endte med at jeg nesten måtte gå opp igjen 6 klasse pga fraværet, men jeg slapp det fordi lærerene pratet med mamma så jeg begynte å gå på skolen igjen.. jeg pinte meg selv gjennom skole dagene med å bli mobbet og bli stengt uttenfor.. jeg var så alene, etterhvert fikk jeg noen venner som støttet meg og gjorde så jeg ikke brydde meg så mye om mobbingen lenger fordi jeg hadde venner som var der for meg  og stilte opp for meg! alt ble mye bedre å jeg klarte å gjennomføre hele barneskolen.

 

Så kom den dagen jeg skulle begynene på ungdomskolen, jeg trodde alt skulle bli litt bedre da men jeg tok feil, mobbingen fortsatte og jeg hadde ikke mange venner. Rykter ble satt ut om meg og ingen ta dem var sanne men ingen ville tro på meg siden jeg var en taper.. Så sterk je var så kom jeg gjennom ungdomskolen også, men det trengte mye mot og håp for ingen dag var like, men mobbingen var der uansett hva jeg gjorde. Jeg prøvde så godt jeg kunne med å være meg selv, men ingentig hjalp, jeg kom aldri til å bli en av de kule fordi jeg var bare den "stygge taperen" som alle kalt meg.. Men jeg var i det minste meg selv og var fornøyd med det.. Mamma flytte igjen og vi bodde til pappa siden mamma flyttet til oppi Dokka.. Jeg var lei av å bytte på hele tiden.. det gikk ikke lang tid før mamma flyttet nedei Dokka og vi så henne bare annenvær helg pga skolen osv.. Det ble ikke så mye lettere fordi vi savnet mamma og vi ville treffe henne mer, vi angra på at vi var lei av at i bytta hele tiden og vi skulle heller ønske at vi kunne være hos mamma mer.. Etterhvert så ble alt bare kluss, barneværnet kom inn i bilde og jeg vet fortsatt ikke grunnen helt enda, men håper jeg får vite hvorfor det skjedde som det skjedde.. Mamma flytte til Gjøvik og vi fikk bare se henne i 5 timer annenvær lørdag og vi var veldig lei oss, vi viste ikke hvorfor det var sånn og ingen ville fortelle oss det. Vi begynte å prate med barneværnet om ting og vi hadde mange samtaler... Tiden gikk å vi så ikke mamma mye.. Jeg pratet mye med mamma i mobilen.. Ettervært så flyttet mamma igjen, hun flyttet til Gjøvik denne gangen.. Det var fortsatt de samme reglene og vi fikk fortsatt ikke se mamma mer uansett hva vi sa til barneværnet.. Måtte jeg og mamma tok det tungt at vi ikke fikk være der så mye... Når mamma flyttet til Gjøvik så møtte hun en som hu ble sammen med, og det tok ikke langt tid før de flyttet sammen.. Jeg og broren min ble kjent med han og vi synte han var ganske grei og snill men så fikk vi vite mye som endra alt, vi var alltid litt redd når vi var til mamma og vi følte oss ikke trygge lenger.. Det var ikke meg, mamma og broren min som hadde det lenger, vi gjorde ikke så mye spennede når han var der... Det var aldri det samme igjenn.. Jeg har aldri turt å si til mamma hva jeg syntes om han hun er sammen med.. Je er ikke tøff nok.. Jeg likte han i starten men så ble jeg bare mer å mer redd han, fant ut mange som ting om han som gjorde at jeg  ikke følte meg så trygg når jeg var alene med han når mamma dro på butikken eller på do elns.. Etter en stund så flyttet mamma og han hun er sammen med til Kvikne, det er ikke så langt unna Oppdal og Tynnset.. Det er ca 4 timer og 30 minutter herifra og vi må ta tog fra Lillehammer for å komme dit, det er en lang reise for 2 barn som skal treffe moren sin bare fordi hun flytter. Vi har kun vært hos mamma en gang siden hun flyttet til Kvikne og det er ikke en god følelse å ikke få lov til å se moren sin i mer enn 5 timer.. Siden mamma flyttet så langt unna oss har jeg hatt det ganske tung, jeg savner mamma kjempe masse og det vil aldri endre seg med at vi ikke får se mamma så ofte.. Jeg prater ikke så mye med mamma lenger og jeg aner ikke hvorfor men jeg savner henne masse! For en liten stund siden så giftet mamma og han hun er sammen med seg og je viste ikke om jeg skulle være glad eller trist så jeg bestemmte meg om at jeg skulle prøve å væra glad fordi mamma er lykkelig, jeg vet at mamma og han hun er sammen med ikke har det så lett av visse grunner som jeg ikke sier her men det går også ut over meg.. Mamma ringer meg mange ganger å forteller meg ting som gjør meg lei meg.. Jeg har aldri hatt det lett og ivertfall ikke siden mamma og pappa gikk fra hverandre og det hjelper ikke så mye når de ikek tåler trynet på hverandre.. de krangler sammen når de snakker sammen og mamma vil ikke ha noe mer med han å gjøre og mamma har gitt opp hele greia.. Jeg har skjønt det at det aldri kommer til å bli som før, men jeg håper jeg og broren min får se mamma mere, er ikke så lett og bare snakke med hun i mobilen om alt..

Tiden gikk og jeg begynte på vidregåene, alt ble bedre, jeg fikk nye venner og ble ikke mobbet så mye som på barneskolen og ungdomskolen. alt gikk mye bedre men jeg strevde endel med skolen men det begynner å bli bedre det også.. Jeg har fått noen fantastiske venner som jeg er utrolig glad i og dem støtter meg når jeg trenger det, jeg vet at jeg ikke har vært så flink tilbake men jeg gjør så godt jeg kan. Tror det har litt med at jeg er litt sårbar fortiden spesielt etter mamma flyttet så langt unna oss og fortalte meg ting som hadde skjedd..

 

Brorer min går igjenom mye av det jeg gjør, han bli mobbet og en av de grunnene av at han blir mobbet er fordi han har problemer med å skrive å snakke riktig. Han skriver mye feil og klarer ikke si ord riktig, men han har lært at han skal være sterk å ikke bry seg om mobberne fordi da er ikke han så interesang lenger så lenge han ikke bryr seg.. Jeg er utrolig stolt av han som klarer seg så bra, hadde jeg vært han så hadde jeg slutta på skolen å alt det der men han har motet oppe å går den rette veien istede for det jeg gjorde som å gjøre mye jeg angrer mye på.. Jeg er utrolig stolt av broren min selv om jeg ikke viser det så bra. sier bare stå på bruttern :)<3

 

Siden alt dette skjedde har jeg gjort mye dumt. Jeg angrer på mye av det jeg har gjort men jeg føler også at jeg er sterk som klarte å gjøre det jeg gjorde, jeg har også latt det gått ut over mine bestevenner og jeg har mista mange venner pga jeg har vært lei meg og i dårlig humør osv.. Igår så krangla jeg med en av mine bestevenner og jeg angrer så sjukt mye på at vi begynte å krangle og at ingenting blir helt som før, men vi kalrte heldigvis å ordne opp i den lille saken selv om det ikke blir som før.. Jeg kommer alltid til å støtte vennene mine som betyr mye for meg og jeg er den personen som ikke baksankker andre og heller blir venner med dem for det kan hende de har opplevd dett samme som meg å da vet jeg hvordan det er og skjønner at de ikke har det så lett.. Jeg har gjort mye jeg angrer på som jeg ikke skriver her.. Men ja som jeg sa, mye jeg angrer på.. Jeg er veldig sårbar for tiden og blir ikke lettere når du finner ut ting vennene dine holder skjult for deg og du vet sannheten men dem sier noe annet til deg.. Men nå har vi ordnet opp i det og har sakt at vi skal være ærlige med hverandre uansett hva så jeg håper vi begge klarer å gjøre det. Jeg vet jeg har såret mange den siste tiden men jeg har det ikke så lett, og det er fordi jeg ikke har så god kjemi med pappa lenger og nesten ikke kontakt med mamma! Jeg tørr ikke si sannheten til mamma og om hva jeg syntes om han hun er gift med, jeg liker han ikke men må bare overleve det, han er snill men han er også ekkel og skummel, han har aldri gjort meg noe vondt men føler meg ikke trygg hvis jeg er alene med han, jeg vil ikke at det skal være sånn, jeg vil at alt skal bli bra sånn som det var før det ble slutt mellom mamma og pappa.. Hadde det ikke vært for at jeg har så gode venner så hadde eg aldri sitti her idag, da hadde jeg nok vært borte for lengst så jeg setter stor pris på de som har støtta meg og hjulpet meg opp igjen fra den mørke sirkelen jeg har vært nedi..

 

Så vær så snill, slutt å mobb meg og si ting om meg som ikke er sant.. Jeg er så lei av alt, men jeg syntes selv at jeg er utrolig sterk som takler alt dette.. Jeg setter utrolig stor pris på de som hjelper meg og er her for meg når jeg trenger det og selv om jeg ikke virker som en god venn så prøver jeg så godt jeg kan å hjelpe tilbake..

Jeg er ikke ute etter oppmerksomhet eller noen sånne ting men jeg vil bare at folk skal vite hvordan jeg har det og hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Det er ikke for såre noen men jeg gjør mye av dette for mitt egent beste! Så vær så snill ikke legg igjen stygge kommentarer elns, tok meg lang tid på å skrive ned dette og ikke minst mot for å dele dette med dere! Syntes bare dere burde vite hvorfor jeg er som jeg er!

Takk for meg!

 

 

 

Det gjør vondt ! det er jævlig... jævlig å gi opp .Det og gi opp på den du er så utrolig glad i .

 

Sårene mine blir bare flere og flere .

 

Jeg føler en trang for og gjøre noe som er mer smertefullt .

 

Jeg vill virkelig ikke leve.

 

Jeg vill ikke ha det slikt .

 

Hvor mye mer skal jeg gå igjennom før det blir bedre?



12 kommentarer

Maren Øversveen

19.11.2012 kl.17:36

Du er utrolig sterk som skriver sånn! Men jeg vil bare at du skal vite at vis noen forsatt mobber deg så ring meg meg bare få tak i meg så skal jeg komme å snakke med de, jeg har blitt mobbet selv så vet hvordan det er. Men ring, send mld, facebook, bare få tak i meg. Du har ikke noe grunn til å bli mobbet! Jeg er utrolig glad i deg og det må du huske!

Jeanette

19.11.2012 kl.17:41

Maren Øversveen: Tusen takk! Okei skal gjøre det! Vil ha en stopp på det og jeg kan ikke skjønne at jeg fotjener å bli mobba.. Ingen fortjener å bli det! Skal huske på det! Utrolig glad i deg å!

Malin B. Holm

19.11.2012 kl.17:41

DU er sterk! Og jeg skjønner at du ikke har hatt det lett! Jeg er helt enig med deg! ( Du veit sikkert hva jeg mener )! <3 Du vet at du kan komme hit, hvis du vil det! Og jeg håper du ikke er redd for å si ifra til meg, eller snakke med meg!<3 Skjønner at det kan være fælt at hu bor så langt unna! Og jeg syns hun har forandret seg mye etter han kom inn i bildet! Men du må bare vite at jeg sier bare ikke at jeg er her for deg, jeg holder det! Jg er her for deg! Vil du snakke, så er jeg her!<3 Bedre å få det ut, enn å sitte inne med det! Ikke gi opp!<3

Så utrolig glad i deg jentami!<3 Stooooooor kleem!!:*<3

Marita snuppadi!<3

19.11.2012 kl.17:43

jeanette!<3

Du er utrolig sterk og som du vet så har vi opplevd my av det samme og jeg vet sånn nogelunde hvordan du har det..

ER utolig glad for at du er den du er og som jeg har sagt 1000 ganger før men blir aldri lei av og si det er at jeg er super glad i dei!<3 Alt ordner sei til slutt vetu det er jeg sikker på!<3 men fortiden vil jo altid være der for dei.. og den vil altid være her for mei også..<3

Jeanette

19.11.2012 kl.17:43

Malin B. Holm: Tusen takk! ja jeg vet det og er takknemmelig for det! Nei er ikke redd for å snakke med deg om det og det vet du<3 Ja det er det, men begynner å bli vant med det nåå :/ Mhm, hun har forandra seg kjempe mye! Tusen takk, setter stor pris på det!<3 Ja ikke sant! Skal ikke gi opp, det er det siste jeg gjør!<3

Jeg er utrolig glad i deg å jenta mi<3 Stor klem tilbake!! ;*<3

Jeanette

19.11.2012 kl.17:46

Marita snuppadi!: Marita snuppa!<3
Tusen takk! Mhm, vi har det og derfor er det så bra at vi er venner for vi kan snakke sammen å støtte hverandre!<3
Er utrolig glad i deg å og fordi du er også den du er! Blir aldri lei av å si det til deg heller og det er fordi jeg bryr meg om deg og er utrolig glad i deg!<3 Ja det gjør det garantert, vi ordner opp!<3 Mhm, men vi kan støtte hverandre<3

Hege<3

19.11.2012 kl.18:02

Vondt å tenke på hva du går igjennom for du fortjener det ikke!<3 Dom har ingen grunn til å mobbe dei for du er ei absolutt fantastisk jente som fortjener det beste! Dumt det med foreldrene dine,det er ikke lett i det hele tatt når foreldrene dine som står deg så nær går ifra hverandre og ikke vil ha noen ting med hverandre å gjøre no mer :((!<3 Men du må huske på at uansett hva som skjer så vil jeg alltid være her for deg!!<3 Å hvis det er noen som mobber deg skar jeg finne dom så skar dom få svi førr detta fortjener du itte! INGEN KØDDER MÆ JINTAMI e.e Men jeg skal love deg jentami, det kommer til å fikse seg!<3 Det gjør det alltid sjøl om det er vansklig å innsjå nå i dessi tiom!!<3 Og jeg skar vara her førr!<3 Men du må huske på at du kæn ælltid kåmmå åt meg hvis du vil snakke om no!<3 Uansett når og hvor, jeg kjæm ælltid tæll å stille opp for deg!<3 Ring meg,send meld på mob,send på skype/facebook/kik osv.<3

Elsker Deg Jintami<3 Vil Ældri Miste deg!<33 Bestejinta ;**

Klem og nuss ifra Tullemusa :* <3

Jeanette

19.11.2012 kl.18:23

Hege: Mhm det er det!<3 Nei det mener jeg og men dem er bare dumme som gjør det! Nei er ikke lett når det er sånn, men begynner å bli vant med det siden det har vært sånn i snart 8 år nå :/<3 Tusen takk!<3 Setter stor pris på det<3 tnååå! Takk jinta mi!<3 Håper det!<3 Mhm sant det!<3 Tusen takk for at du er her for meg, det trenger jeg!<3 ja skal husker på dæ! Takk<3 Skal gjøre det snuppa!<3

Elsker deg å jintami<3 Vil aldri miste deg heller<3 Bestejinta mi du :**

Klem og nuss tilbake<3

Jannicke H. Passerud

19.11.2012 kl.18:33

Du er en kjempesterk jente Jeanette! Det skar du ha! Je ble rørt av historien din og je veit litt hvordan du har det.... Je har heller itte hatt ett enkelt liv, og det er egentlig itte så mange som vet om det bortsett fra mine nærmeste venner..... Mitt liv er blitt bedre, og det vil ditt også! Det ordner seg til slutt for snille jinter amma :) Je har vøri mobbet før je å, men itte så mye no lenger som er en deilig følelse. Den følelsen vil du også få en dag!! :D Det er je helt sikker på! MEN du må aldri gi opp uansett hvor hardt det er, uansett hvor vondt det er, vær sterk!!!(Be STRONG!!!) Je veit je itte er non ta dine nærmeste venner, men je er din venn slik at du vet det :) <3

Jeanette

19.11.2012 kl.18:39

Jannicke H. Passerud: Tusen takk! Bra at livet ditt har blitt bedre, Ja jeg håper det blir det og det blir det nok også! Hehe ja ikke sant, noe med det :) Bra du ikke blir mobbet nå lenger da! Ja håper det! :) Skal aldri gi opp, det er det siste jeg gjør! Tusen takk, setter stor pris på det! :)<3
Kommer altid til å huske det! :)

Elin

19.11.2012 kl.18:47

Er så kjempeglad i deg <3 og syns ikke det er ålrait i det hele tatt å høre hvordan du har det, men det jeg syns er kjempeflott er at du har venner (trenger ikke flust av dem bare de man har er gode) som alltid vil stille opp for deg. At savnet etter mamma <3 er stort er ikke vanskelig å skjønne. Har vel vært litt trøblete både hos mamma og pappa til tider. Ingen kan erstatte mamma eller pappa, men trenger du meg så er jeg her, det gjelder også den gode broren din. Jeg som sitter på utsida har gjort meg mange tanker iløpet av årene, men det er ikke alltid like lett å vite om man skal si noe, om man skal gjøre noe...... Vi andre voksne skulle vel kanskje tatt noen valg om å høre, og se, litt bedre etter - litt før. Litt vanskelig å "blande seg i andres saker". Synes absolutt at du ALLTID skal huske på at du er ei flott jinte med masse gode egenskaper! Kjempeglad i deg <3

Jeanette

19.11.2012 kl.18:53

Elin: er kjempe glad i deg å<3 mhm, er utrolig takknemmelig for at jeg har så gode venner som støtter meg når jeg trenger det. Nei er ikke det! Mhm, det har det! Nei ingen kan erstatte dem! Tusen takk skal huske på det! Altid godt med en hjelpende hånd! Nei skjønner den, jeg har tenkt lenge jeg å på om jeg skal holde det inne i meg eller om jeg skal si det, jeg har liksom aldri turt å si noe derfor skrev jeg det! er ikke altid like lett når det gjelder sånne ting!! Ja burde kanskje det! Ja er jo det! Tusen takk, kommer altid til å huske på det! Kjempe glad i deg å<3

Skriv en ny kommentar

Jeanette

Jeanette

17, Søndre Land

Er ei jente på snart 17 år som er veldig glad i familien og vennene sine!<3 Liker og ta bilder, være med venner og synge og danse for meg selv! :) Vis der er noe du lurer på så send ei meld da vel, biter ikke ;) Hihi Har ett motto og det er dette : My life. My choices. My mistakes. My lessons. Not your business.

Kategorier

Arkiv

hits